Foto: Setesdal Ullgris

– Eg trur dyrevelferd er viktigare, og har større omdømmeverdi enn det me har oppfatta, sier Terese som er opptatt av at dyrevelferden skal være ekte, ikke berre en klisjé.  

«Dyrevelferd» har blitt eit moteord, men det er i alle fall ingen overdriving å seie at våre ullgrisar rett og slett lev eit grisefint liv,
sier ullgrisbonde Terese Gautestad.

Ingen «fødemaskiner»
– Me har til dømes ikkje slaktegris som er avla av purker i ein industriproduksjon, der purka ofte vert liggjande i ei binge som ein «fødemaskin» heile livet, sier Terese. – Alle våre grisar er frittgåande. Både purker og rånen får boltre seg fritt i den reine og frie naturen saman med ungane sine her i Setesdal. – Me har og kjøpt kvalitetslivdyrhengar og fraktar sjølv all slaktegris til eit lite slakteri med stort fokus på dyrevelferd, og der dei sjølvsagt ikkje bruker CO2 som bedøvelse, legger Thor Ole til.

Elsker minus 20
Ullgris er hardføre dyr som lever ute året rundt. – Minus 20 grader er flott, fortel Terese. – Dei har berre tre veggar og tak, og høy og ligge i. Dei går og vassar i bekken og roter i botnen uansett temperatur.

Ullgris fra Setesdal
Hardfør type: Minus 20 grader er flott, da stortrivas ullgrisen, forteller Terese.

Ur-gris
Ullgris er ein ur-grisrase som er seintvoksende og får få unger. – Den finnes i fire typar, forteller Thor Ole: Det er svart ullgris, som eigentleg var utrydda, men som nå fins i nokre få eksemplar berre i Ungarn. Og så finnast det kvit, svart og kvit (swallow belly) og raud ullgris. Me har ein av fire reinrasa raude råner i Norge, og har avkom av raud og swallowbelly og kvit ullgris.

Sosiale kosegriser
– Ullgrisen er ein veldig sosial og «kosete» griserase, forteller Terese. – Me bruker mykje tid med dei så dei reiknar oss med i flokken. Det merkar me godt når me kjem med fôr. Då er dei ofte meir opptatt av kosen enn maten.

Kosete: Ullgrisen er veldig sosial og «kosete», forteller Terese. – Når me kjem med fôr, er dei ofte meir opptatt av kosen enn maten.

Variert og sunn kost
– Våre ullgrisar får svært variert kost, og har fri tilgang på mat. Kraftfôr er sistevalet så det går det lite av. Dyra boltrar seg i store gamle kulturlandskap der dei finn mat på naturleg vis under bakken. Me bruker heller ikkje førebyggjande medisin eller vaksiner, forteller Terese.

Blir sammenligna med Kobekjøtt
– Rasens eigenskaper kombinert med eit sunt kosthald og god dyrevelferd, gjer at kjøt av vår ullgris får en flott feittmarmorering, forteller Thor Ole. – Og om kvaliteten er ekstra høg, er det mange som samanliknar det med det berømte (og svinedyre) Kobekjøtet. Det kan i alle fall samanliknas med fint storfekjøt. 

Velkommen til gards!
Terese og Thor Ole er opptatt av at folk skal få oppleve ekte dyrevelferd på nært hold, og det er mange som er nysgjerrige på de facinerende ullgrisene i Setesdal.  – Me får stadig spørsmål  om det er mulig å kome på besøk, og folk er alltid velkomen til gards får å sjå og oppleve dyra våre. Smaksprøver på produkta våre, kan dei også få – heilt utan kjøpepress, forsikrar Terese.

«Dyrevelferd» og dyrevelferd
– Ordet «dyrevelferd» har blitt eit moteord på linje med «bærekraft» og «miljøvennlig», mener de to. – Mange bruker det utan at det behøver å stemme, men det er i alle fall ingen overdriving å seie at våre ullgrisar rett og slett lever eit grisefint liv, avslutter Terese og Thor Ole Gautestad i Setesdal Ullgris.

Følg Setesdal Ullgris og Den Stolte Pølsemaker på Facebook 🙂